Jeg må ha satt minst 4 store norgesglass med rakfisk før sommeren er over. De må helst fiskes under en strabasiøs ekspedisjon for at det skal bli den rette smaken - og gleden utover høsten og vinteren.
Noe av gleden med å sette fisken på bordet, er nettopp minnene fra rakfiskekspedisjonen. Den forberedes derfor som en overnattingstur - og med alt tenkelig utstyr som det finnes rikelig av hos både meg og Kate. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve et nytt vann, der jeg tidligere kun har fisket med stang. Nå var det gummibåt og elektrisk motor, for å kunne otre. Det betyr selvsagt mye oppakning. Med god planlegging i forkant er det ikke problemer med det - bare man har utstyr for å bære. Det ble derfor investert i Fjellrevens bæremeis, et 30 kg 115 Ah ble avløst av 15 kg 62 Ah batteri samt en 120 liters pakksekk med bærestropper.
Første del av turen går landeveien, og deretter krysser vi vann med "Bustern2. Båten er 13 fot, og har gitt meg mye glede opp gjennom årene. Den er stødig, og med en "oppspritet" Johnsen 9,9 hk, går den faktisk meget godt selv med tung last.
Med slik utsikt etter første etappe, sier det seg selv at vi har bært tungt. Knotten er hissig, men det er bare å "trøkke på", for å komme fram til leirplassen.
Etter å ha slått leir, er det ut på vannet. Gummibåten rommer fint to personer, batteri og fiskeutstyr. Batteriet holdt forresten overraskende lenge - først etter 10 timers dorging ble farten slakkere.
Og fisk ble det! Gjennomsnittsvekten er halvkiloen, og kvaliteten er svært god. Det rare var at det var kun på en bitteliten del av vannet at det beit på. Her var andre fiskere som prøvde lykken med stang - uten at vi kunne se at de hadde hellet med seg. De forsvant da også i løpet av natten.
Fisk som skal rakes må ikke i kontakt med moder jord. Renslighet er her en dyd. Spann til å vaske og spann til å salte er viktig. Det arbeides i kveldsdisen - etter en god økt i gummibåten. Så er det kvelden. Myggen surrer, og fisken vaker. Vi har fått en god del fisk, og kan slappe av ved bålet - med en liten en i koppen. Det gode liv!
Det er i slike øyeblikk en kjenner at man lever.
Det var et sterkt ønske om stekt fisk til frokost. En sånn en som krøller seg i panna, med hjemsmør og nybakt brød til. Det fikk jeg selvsagt servert.
Og da stiller jeg selvsagt med kaffe!
Denne helga var vi uten hundepassere, og måtte hjem for å fore de firbente. Det passet egentlig fint, for da kunne gårdsdagens fangst legges direkte i lake. Enda et trinn for å sikre fersk fisk til raking.
Utpå ettermiddagen dag 2, ble det en liten regnskur. Mygga ble ekstra hissig, og vi avslutta fisket ganske tidlig.
En fantastisk helg - og nå står det fire store norgesglass med prima fisk til rak. Utover høsten og vinteren blir den å finne på bordet. Jeg gleder meg!