Søskenbarnet Roar omkom under tragiske omstendigheter høsten 2025 og etterlater det dypeste inntrykket dette året. Bildet er tatt under mitt besøk hos Roar og May Gunn (kone) sitt trivelige og fine hjem på Høylandet sommeren 2024. Her poserer Roar foran deres flotte og smarte Kvikk kjøkken designet av hans datter Gro Therese. Hun har en ledende stilling i Kvikk kjøkken i Steinkjer og er et unikum.

Jeg og Roar var like gamle og vokste opp som nære naboer i Dalbygda i Beitstad. Vi hadde et nært og godt kameratskap i barne - og ungdomstida. Som voksne skiltes våre veier, men vi hadde fortsatt god kontakt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk ta forvell med Roar på en høytidelig måte, hvor jeg hadde plass ved hans kiste i kirka.

Artikkelen er for øvrig kronologisk ordnet hvor de øverste presentasjonene er hendelser nærmest i tid og etter hvert gradvis mot starten av året. 

For en som er kald på henda - sommer som vinter - kan det røyne på i støytan.

Mørketida begrenser mulighetene for utendørs sysler. Da luftes kreative ideer, for å finne på noe “vettug” innendørs. Senhøstes i fjor (2023) fikk jeg besøk av hyttenaboene Asbjørn og Solfrid. Her ble hagleskyting med laser og simulator demonstrert. Hakesleppet var stort idet “haglesvermen” (grå fylt sirkel) konsekvent gjekk over “duene” (liten hvit fylt sirkel) på lerretet. Skyte systemet hadde fungert godt fra sommertreningen frem til høsten. Nye “innskytinger” og rutinesjekk førte ikke frem, og skytesimulatoren har siden stått uvirksom til stor irritasjon og frustrasjon.

Ingen tvil om at lutefisk fortsatt troner høyt som kulturklassiker

Bildet viser mottatt helse - og oppsummeringsrapport med grunnlag i 20-talls tester og prøver ved SAMINORs helseundersøkelse i dag 20 nov 24 med oppløftende resultat.

Artikkelen viser noen inntrykk og bilder fra mine turer til hjemtraktene Beitstad i Steinkjer kommune og fra nabo distriktene.

Min bopel er fortsatt Lakselv. Imidlertid er mitt opphav Beitstad i Steinkjer hvor jeg har en landbrukseiendom. Etter avsluttet tjeneste i Hæren, ble spørsmålet om hvilken tilknytning jeg ønsket til hjemtraktene i fremtiden? Etter å ha vurdert alternativene; bygge bolig, kjøpe bolig - eller hytte, falt valget på bobil og samtidig kunne besøke slekt og venner med hunder i “bagasjen” uten å være for påtrengende. Selv om ankerfeste til Lakselv nå er blitt løsere og boligbehovet i fremtiden kan bli endret, vil bobilen fortsatt muliggjøre turer rundt i det vidstrakte landet.

For noen år siden hadde jeg Ari - en irsksetter hannhund, som mange vil hevde var i friskeste laget. Han kunne i et ubevoktet øyeblikk legge på sprang og var over alle hauger. Noen ganger var det å hive seg på scooteren å få tak i rømlingen og deretter lempe han i bagasjeboksen på snøscooteren. Det ble opphavet til et mer dedikert hundebur på snøscooteren. 

Lenger ut i artikkelen ser man restaureringen av pappas gravminne denne høsten. Da er det spesielt trivelig at gravminnet er pyntet med krans og lys lille juleaften 2024. Takk til Unni Johansen ved Steinkjer hagesenter, som har stelt gravminnet de siste to årene.