Artikkelen viser noen inntrykk og bilder fra mine turer til hjemtraktene Beitstad i Steinkjer kommune og fra nabo distriktene.
Min bopel er fortsatt Lakselv. Imidlertid er mitt opphav Beitstad i Steinkjer hvor jeg har en landbrukseiendom. Etter avsluttet tjeneste i Hæren, ble spørsmålet om hvilken tilknytning jeg ønsket til hjemtraktene i fremtiden? Etter å ha vurdert alternativene; bygge bolig, kjøpe bolig - eller hytte, falt valget på bobil og samtidig kunne besøke slekt og venner med hunder i “bagasjen” uten å være for påtrengende. Selv om ankerfeste til Lakselv nå er blitt løsere og boligbehovet i fremtiden kan bli endret, vil bobilen fortsatt muliggjøre turer rundt i det vidstrakte landet.
For noen år siden hadde jeg Ari - en irsksetter hannhund, som mange vil hevde var i friskeste laget. Han kunne i et ubevoktet øyeblikk legge på sprang og var over alle hauger. Noen ganger var det å hive seg på scooteren å få tak i rømlingen og deretter lempe han i bagasjeboksen på snøscooteren. Det ble opphavet til et mer dedikert hundebur på snøscooteren.
Gravminner etter våre foreldre Dagny og Sturle Hallås påkaller respekt av oss som etterkommere. Vi er to etterkommere - jeg og min bror Sten. Sten bor i område Skedsmo i sør og jeg bor i Lakselv i nord.
Jeg har beskrevet prosessen - røyking av laks tidligere, men har lyst til å "oppfriske" den med ny erfaring og noen ferske bilder. Sjølaksefiske er en spennende sommeraktivitet. Det blir som regel noen laks, og av dette skal noe grilles, noe blir suppe, noe havner i frysen og et par tre laks av passe størrelse blir til røykalaks. Den oppgaven har jeg fått. Etter en del prøving og feiling har man endt opp med en variant hvor konsistensen er passe "fast" med en frisk gyllen farge. Salting, temperatur og luftfuktighet både under tørke - og røykeprosessen treffer noe ulikt ut fra laksens størrelse - noe som gjør at smaken blir litt forskjellig. Det har sin sjarm det også. De årene det har vært "happenings" med familie og venner, har noen hele sider kunnet legges på et koldtbord. Ellers er det blitt favorittpålegget gjennom vinteren.
Når nettene blir lange, og kulda setter inn - da kan man bruke tiden på skytetrening tenkte jeg.
Januar er tiden for å henge reinkjøtt ut for tørking. Normalt røykes kjøtt på seinhøsten, men ikke greitt å rekke alt når man ikke jobber lengere, så det ble gjort først nå. Helgens mildvær var dessuten perfekt til det formålet.
Tørkede reinshjerter er absolutt en favoritt når det gjelder spekemat. Like over jul er tiden inne for å salte og henge disse for tørk. Kulda sprenger ut kjøttet, og gir en fin konsistens. I motsetning til spekepølse er det lite fett i denne varianten, og smaker i tillegg helt fortreffelig.
Sommeren 2013 fikk vi bygget et røykeri hjemme i Hamnbuktveien. Røyking av laks, reinkjøtt og lammelår er forsøkt med utmerket resultat. Historien om bygging av røykeriet er beskrevet i en egen artikkel - her er noen bilder fra selve røykeprosessen.
En god rakfisk skal ikke være for salt og den skal ikke lukte for mye. En renset fisk skal lukte mildt og behagelig. For mye saltsmak tar over rakfisksmaken. Konsistensen må gjerne være fast, og er fisken fortsatt rød i kjøttet ser den ekstra delikat ut. Så er det å få den akkurat sånn...