Arnøyaprøven – ei uforglemmelig helg!

Allerede i første slipp skulle Davil i ilden. Her fikk vi skikkelig bank av Ole Ingebrigtsens pointer Uma. I kraftige vindkast, gjekk Uma rett i stand før vi knapt hadde spent på oss skia. Senere ble vi på nytt slått i fugl. Som om ikke dette var nok, skvatt en hare frem ut av et kratt, som Davil jagde friskt til de fjerne blåner. Da var det ”game over” for Davil og til bilen bars det med han. Selvtillitten hadde fått et kraftig skudd for bauen. Dette er nok ikke min dag, nei.

Imidlertid syntes Kjæs synd på han far og ville hevne fadesen. Midt-veis i første slipp small Kjæs i stand langt ute og en stor rypeflokk lettet utenfor jaktbart hold. Kjæs hadde no fått blod på tann og dro frem i terrenget og festet ny stand. På tur frem lettet flere ryper presist foran Kjæs, det ble skutt og han vær helt rolig. Utredet og apporterte greit. Plutslig var skammen avløst av stothet og glede og Kjæs var med ett nr to på lista etter Uma. Kanskje var det min dag allikevel?

I andre slipp søkte Kjæs glimrende på tungt gjennomslagsføre. På slutten av slippet festet Kjæs ny stand, og en stor rypeflokk lettet i skoggrensa oppe i ei li utenfor jaktbart hold. ”Ja, var gjør du no?” – spurte dommerne. ”Nei rypeflokken har jo letta, så her er det vel bare å kalle inn”, svarte jeg idet tida var ute. Kjæs ble således kallt inn til han far og dermed letta rypa rett foran der Kjæs hadde festet stand. Nei, det var visst ikke min dag lell. Denne førerfadesen ble behørlig omtalt i dommernes redgjørelse ute i fjellet og under premieutdelingen med en humoristisk undertone. Tross førerfadesen, forsvarte Kjæs sin andreplass blant fire premierte hunder og ble hedret med 2. VK.

På søndag var det finale. I løpet av natten var det snedd mye og føret var tungt. I første runde var det fugl i nesten hvert eneste slipp. Kjæs blir funnet i stand på åpen slette. Med bankende hjerte og med et inderlig håp om at no måtte det være fugl, gjekk jeg opp til Kjæs. På ordre reiste han i etapper sammen med far presist rype. Det skytes og han er komplett rolig. Utreder greit og apporterer korrekt. Etter første runde var det fire hunder med fuglearbeid, hvorav tre med reis og Kjæs på toppen. Mobiltelefonen ble for sikkerhets skyld slått av og han far fikk ilinger i magen.

Etter lunsj ble det tett snødrev, men flere hunder mestret forholdene og fikk tellende fuglearbeid. Deriblant ES Rapp til Jan Iver Strand, som i tillegg hadde tellende fuglearbeid fra første runde. Rapp og Jan Iver ble nok ikke lett å skubbe seg på her nei. Rett før slipp kom Royer Andre Larsen skiende opp til meg og forærte sine glimrende snøbriller. Takk skal du ha Royer Andre!. De fungerte glimrende i snødrevet. Kjæs skulle nå utkjempe sin kamp mot ES Pærle, som var nr tre etter første runde. Begge søkte med høgt klassenivå, med Pærle hårfint over. Siden Pærle hadde noe minus på sitt fuglearbeid fra første slipp, beholdt Kjæs plassen foran Pærle. Det var ulidende spennende med fuglearbeid til siste slutt. Heldigvis bar båten og Kjæs fikk sin 2. VK med Reserve Cacit.

Fine sportslige resultater, godt kameratskap, dyktige arrangører og ikke minst gjestfrie vertsfolk, som gjorde alt i sin makt for at vi som deltagere skulle ha det trivelig, gjorde oppholdet på Arnøya til ei uforglemmelig helg. Den førti mil lange bilturen hjem, ble langt kortere og lettere enn hva jeg hadde håpet på.

20.3.2006