I 2013 forsøkte vi fiske etter kongekrabbe for første gang - og har også i år hatt teina ute noen dager. Det gjelder å vente lengst mulig utpå sommeren, for å få kjøttfylte klør.
Med to taubunter - hver på 100 meter har vi forsøkte ulike dybder. Enkle mobilapper - som f.eks RS (Redningsskjøyta) og GPS på mobiltelefonen, forteller nogenlunde hvor dypt det er. Første året vi la ut teina, fikk vi rikelig med krabber på 170 meters dyp. I sterk vind kunne vel det karakteriseres som risikosport - så der ble vi en erfaring rikere. Det gikk bra - men armene føltes lange etter å ha dratt hele fangsten opp fra havets dyp.
I år var vi sannt enige om å holde oss til langtidsvarslets vindmelding. Ikke over 4 m/s er en grei deal, og i tillegg valgte vi å ta sjøbåten til Kate. Det gjorde også at vi fikk oss en tur til Tamsøya - en privat øy lengst ute i Porsangerfjorden. Resultatene i år var ikke like gode som sist, men vi har krabber nok til eget bruk, og smaken er upåklagelig.
Krabbene renses straks vi kommer på land. Kun klørne taes med hjem.
Tamsøya - utterst i Porsangerfjorden. Vi tok en rast her - hvor multer til kongens bord blir høstet i august.
Så er det kveld - og solnedgangen i Kjæs foreviges - uten kunstig tilsatt lys eller farge. Det bare er sånn - akkurat så vakkert!