Bunnløs frustrasjon ble forløst av endeløs glede over Davils prestasjoner i Alta
Davil betyr ”fra nord” på samisk. Ofte blir han kalt ”Devil”, både på opprop og under dommerens åpne bedømming, på fuglehundprøver. Hvorvidt det skyldes en forveksling av et nært klingende navn eller et uttrykk for Davils noe ”world wide-søk”, eller en kombinasjon av begge deler, skal her være usagt.
Etter flere mislykkede starter med Davil i VK-en, valgte jeg å prioritere Kjæs på Altaprøven. Han hadde tross alt høstet fine prestasjoner tidligere i vinter. Selv om Davil viste gode takter under trening, var tålmodet nå slutt for denne sesongen. Som ”fugl Fønix” ville kameraten Harry Hansen det annerledes. Harry insisterte på at han skulle stille Davil på Altaprøven. Han proklamerte skråsikkert at Davil ville bli VK-premiert. Jeg så mistroisk på han og Davil ble motvillig påmeldt med Harry som fører.
I kvalifiseringa kom Davil i et sterkt parti hvorav 7 hunder med tellende fuglearbeid. Dessverre var det ingen fugl i hans slipp, men takket være hans utmerkete søk, ironisk nok, gjekk han videre til semifinalen.
I 1. slipp i semifinalen søkte han på ny utmerket og lå høyt på lista etter 1. runde. I 2. slipp ble Davil sendt opp i ei bratt fjellside hvorpå han festet stand. Davil avanserte videre langt frem for deretter spikre fuglen i liggende stand, noe som han holdt lenge. Når Harry kom til, gjekk Davil noe forsiktig på og reiste rype presist, rolig i oppflukt og skudd, utredet og apporterte korrekt. Davil vant således sin VK-semifinale i skarp konkurranse med IS Nix.
Jeg deltok med Kjæs i det andre semifinalepartiet. Her mottok jeg motstridende meldinger fra Harry, som satte følesene i sving. Den første meldinga bar bud om at Davil ledet VK-en og nervene var med ett på høykant. Etter ulidelig lang venting, lød melding fra Harry: ”game over”. Davil hadde atter en gang gått ut av hand. Frustrasjonen var stor og gjeipen var ned på knærne, selv om meldinga ikke var uventa. Trøsta var at Kjæs hadde kommet til finalen. Plutslig kimet mobilen og Øivind Berger var på tråden. Han var som alltid rolig og sindig og lurte på hvordan det hadde gått i mitt parti. Jeg redgjorde for det og vi pratet litt sla – sla. Med ett slapp Øivind den forløsne meldinga. Davil hadde vunnet VK-en. Inspirert av TV-serien ”Brødrene Dal”, ble et rungende spektralskrik utløst. Det utløste naturlig nok stor undring i mitt parti. Harry hadde nok en gang vært ute med fantestrekene sine og satt nervene i helspenn.
Det ble ingen suksess for hverken Davil eller Kjæs i finalen, men det er en annen historie. Nå er en lang sesong brakt til ende, og tankene om deltakelse i NM på Kongsvold med både Davil og Kjæs er som smått i emning.
Takk til min ”beste og værste” kompis – Harry!
26.4.2006
