Det gode liv

Først litt om meg selv og hvorfor jeg valgte irsksetteren som følgesvenn. Mitt navn er Per Hallås og bor til daglig i Lakselv. Lakselv er et tettsted i Midt-Finnmark med hovedsete for Porsanger kommune med ca 3000 innbyggere. Etter vel 40 års tjeneste i Forsvaret med Porsangmoen som siste arbeidssted, trådte jeg inn i pensjonistenes rekker 1. januar 2014 som 58-åring.

Interessen for irsksetter ble unnfanget i begynnelsen på 80-tallet, da jeg "utvandret" fra Trøndelag til Finnmark som følge av beordret tjeneste i Forsvaret. Her møtte jeg et utrolig trivelig jakt- og hundemiljø blant kolleger og venner fra Lakselv, som skulle føre til at jeg at ble boende i Nord-Norge med perioder både i Bodø, Kirkenes og Lakselv.

Etter hvert ble det jaktprøver og hundeavl som tirret interessen for hunderasen ytterligere. Senere ble det dommerutdannelse, distriktskontakt for Norsk Irsksetterklubb (NISK) i Finnmark og leder av NISK, som åpnet videre kontakt med hundefolk fra våre naboland.

Irsksetteren har vært min følgesvenn siden begynnelsen av 80-tallet. Fra å være en middelmådig jakthund, er den norske irsksetteren over tid blitt en svært egnet jakthund. Resultater fra fuglehund prøver underbygger dette syn.  Endret avlspolitikk på slutten av 80-tallet, idealistiske oppdrettere og rekruttering av brukshundeiere har vært avgjørende faktorer for denne utviklingen.

«Vieksa - det gode liv» kan oppfattes noe svulstig og bør således utdypes nærmere. Vieksa er et naturskjønt område i Porsanger. Vieksa er et samisk uttrykk som enten kan bety veps eller fjellet med den grå kransen. Den siste betydningen stemmer godt med hvordan fjellområdet observeres. Jeg ble tidlig glad i å ferdes i dette vakre fjellområdet og således var det naturlig for meg å bruke dette som kennelnavn.

Min gamle hjemmeside hadde profilen: "Vieksa Kennel - oppdrett av irsksettere". Oppdrett av livdyr, enten som bufe eller brukshunder, innebærer en systematisk form for avl. De få kullene jeg har hatt er snarere basert på intuisjon og magefølelse enn oppdrett. Således forlates "oppdrett av irsksettere" som ambisjon og således profil i min nye hjemmeside.

I godt voksen alder er den største iveren til å delta og dømme jaktprøver noe tøylet. Det er all grunn til å tro at irsksetteren forblir min følgesvenn som  jakthund også i fremtida. Øyeblikk med glimrende jaktprestasjoner fra hunder fra andre raser har i økende grad festet seg på netthinna den senere tid. Det har tirret interessen i å prøve hunder fra andre raser. I en situasjon hvor man allerde har fire irsksettere, er det ikke rom for flere hunder på kort sikt. 

Som pensjonist gir tida rom for nye utfordringer og aktiviteter som man tidligere ikke hadde mulighet til. I en jobbsituasjon ønsket man ja takk begge deler og strikken ble i perioden tøyd til det ytterste. I 2008 sa kroppen i fra at dette ikke var spesielt fornuftig. Derfor gjelder det nå å beskikke sitt bo med vett og forstand. "Vieksa - det gode liv" er derfor en ambisjon og symbiose, som jeg håper vil være til glede for meg selv og venner. Noe av dette ønsker jeg å uttrykke nærmere gjennom bilder og tekst på denne hjemmesida.

Her finnes blant annet flere bilder fra "det gode liv" http://vieksa.custompublish.com/det-gode-liv.317603.no.html

Vel møtt!