Et nytt vakkert våreventyr på Island
Mens hetebølgen skyllet over Finnmark en stakket stund, bars turen 2. mai på ny til Island for å dømme fuglehundprøve og tilbringe noen dager med fornøyelse. Det er to år siden sist jeg var i samme ærend, den gang sammen med Kristian og Randi Aspeslåen. Egill og Magga sto også denne gang for vertsskapet og det ble et hyggelig og kjært gjensyn. De er bosatt like utenfor Reykjavik og nært til prøveterrengene på Vest-Island.
På dagtid fartet vi rundt og tok Island i nærmere øyesyn. På kveldstid sto Egill for den ene kullinariske opplevelsen etter den andre. Med noe godt i glassene gjekk praten livlig til de sene nattetimer.
Første dagen ble det litt shopping, bading i den ”Blå lagune” og et besøk til Petur Gudmundssons delikatesseforretning. Petur er en kjær Norgesvenn og en hyppig gjest hos Vigdis og Per Harald Nymarks hytte i Folldal. Under mitt forrige besøk var Petur dommerelev og vinner av VK med KV Beretta. Nå var vi dommerkollega og skulle dømme VKen sammen.
Neste dag kjørte vi til Øst-Island og besøkte gårdsbruket til Maggas bror. Her var det stor aktivitet med vel 50 melkekyr og 150 Islandshester. En norsk jente fra Rendalen jobbet der som praktikant og hadde plukket ut sin egen Islandshest som følgesvenn til Norge. På hjemturen besøkte vi Islands eldste hus, et imponerende byggverk i stein og torv. Videre så vi på vakre fossefall og geysiren Strokkur. En lang dag ble avsluttet ved geysiren på en flott restaurant med en nydelig flerretters middag med ditto drikke til.
På fredag var det dømming av AK. Kjentmannen ledet oss inn i et prærielignende terreng godt besatt med fugl. Rypene lyste mot oss som hvite fyrtårn på barmarka. Rypebestanden er trolig av amerikansk opprinnelse og har noen fellestrekk med vår fjellrype. Stemmeprakten til steggen minner om det. Det var fugl stort sett i hvert eneste slipp, hvilket resulterte i fløytebruk jeg aldri hadde hørt makan til. Hos flere deltagere var skuldrene heist opp til øreflippene. Det hele minnet meg om en hektisk dag på en jernbanestasjon. Jeg måtte etterhvert spørre partiet om de hadde tog på Island. De kunne fortelle at det hadde de ikke. Jeg forsikret partiet om at de skulle få mine beste anbefalinger dersom de ønsket å bli konduktør eller stasjonsmester ved NSB. Etter hvert avtok fløytelarmen og skuldrene ble senket. Det resulterte i hele 8 premieringer: 1x3, 5x2 og 2x1. Av de 8 var det 6 Korthårete Vorsthere, 1 Pointer og 1 Irsksetter som ble premiert.
På lørdag var det UK i samme terrenget som dagen før, denne gang med Egill som dommerelev og kjentmann. Selv om ruta ble endret noe, var det godt med fugl. Her ble jeg på ny møtt av fløytekoret og nye anbefalinger til jobb i NSB ble gitt. Etter hvert stilnet koret og flere flotte prestasjoner resulterte i 7 premieringer: 3x3, 2x2, 2x1. Av de 7 var det 4 Korthårete Vorsthere og 3 Engelsksettere.
Lørdagskvelden fikk Egill avløsning fra grytene og vi var invitert sammen med flere kjente til Peturs vakre gamle klassiske hjem i Reykjavik. Her hadde Petur hentet snadder fra sin delikatesseforretning, som ble grillet på en meget smakfull måte. Nok en trivelig kveld med god mat og drikke. Selv om praten gjekk livlig til langt på kveld, var det på tide å bryte opp siden vi skulle dømme VK sammen neste dag.
Fredag og lørdag var det oppholdsvær. På søndagen var vi velsignet med blå himmel og strålende sol, som satte en flott ramme på 3 dagers dømming. Vi forflyttet oss til nytt prøveterreng, som også var meget godt besatt med fugl. Det fikk første slipp erfare. Etter støkk og ramp ble begge slått ut etter bare noen sekunder. Finværet og varmen slet tungt på hundene. Til slutt endte vi med 2 premieringer hvor søskenparet KV Zeta fikk 1. VK og Moli 2. VK.
Zeta viste oss et fuglearbeid, som fikk tårene til å trille i øyekroken. Zeta fester stand langt ute. Fører lister seg opp mot hunden i huket gange, stopper på avstand innenfor jaktbart hold og gir signaler om at han ønsker å reise på avstand, hvilket han selvfølgelig får. Zeta reiser straks i ”høyeksplosiv” fart rype presist, setter seg dørgende stille på signal i det rypa tar til vingene. Utreder greit. Det legges ut apport og fører heiser skuldrene opp mot øreflippene og er tydelig preget av stundens alvor. Zeta er således ikke særlig lysten på å apportere. Fører får beskjed om å kalle inn hunden, stramme seg litt opp og markere hvem som er sjefen. Zeta tar hintet og apporterer glimrende.
Moli fikk for øvrig 1. AK ÆP med 5 fuglearbeid på fredag.
Takker gamle og nye venner for et nytt fantastisk opphold Island. En spesiell takk rettes til Egill og Maggas store gjestfrihet og hjertevarme.
22.5.2006
