Glimt fra den årvisse rypejakta
Kim Larsen og Bellami utga albumet og låten “Forklædt som voksen” i 1986. Absolutt en av mine favoritter, som jeg hadde gleden av å oppleve under “Midnattsrocken”. Her synger Kim om en stresset situasjon hvor han plutselig ser solen bryte gjennom skylaget og gjør et tilbakeblikk gjennom livet og filosoferer rundt noen hendelser som dukker frem på netthinna. Dette metaforet ligger som et bakteppe til etterfølgende glimt fra den årvisse rypejakta.
I flere år har en kjerne kamerater holdt sammen og dratt til “det forjettete land” for å søke den årvisse jaktlykken. Vi begynner nå å trekke på årene, men evner fortsatt å gjennomføre denne “happeningen” takket være ideolog og motivator Jan Riise Pedersen, som også er den ubestridte leder av ekspedisjonen. Ekspedisjonen har flere islett med risikosport som; tekniske problemer med ATV, akselbrudd, punkteringer, velt og hund på avveie. Straks snøen er borte og marka grønnes - vekkes til live nye lengsler til “det gode liv”. Denne artikkelen viser noen glimt, som kanskje gir motivasjon for en ny jaktekspedisjon - “Forklædt som voksen”.
ATVen er en Polaris 2006 modell, men har gått kun 100 mil og noen små. Den har kjededrift hvor det kreves kløkt og klokskap med vedlikehold og justering. Fullastet ATV og henger er ei kjempetung bør. Hittil har det gått greit, men på siste tur var det noen ulyder fra drivverket i de bratteste bakkene som tilsier nye kjeder neste år.
På hjemturen fra hytta etter årets (2024) påskefeiring, smalt det ved punktering hvor felg og aksling ble skadet. Hengeren ble satt inn på Dekkteam Tilhengerservice i Lakselv og utrustet med ny aksling og det ypperste av felger og dekk. Før avmarsj ble dekkene fylt med 4,5 bar lufttrykk. Den reparerte hengeren på 6,5 m fungerte glimrende.
Turen inn til det forjettede land gjekk uten problemer og leiren ble reist i pent vær på få timer.
Bildet viser et gammelt “jakttelt”, som nå nyttes som badstue. Jan ville gjerne se solnedgangen ved “damping”. Utfordringen ble presentert ASVO i Lakselv, som laget et åpent felt i taket med borrelås hvor åpningen kunne tilpasses etter behov.
Her er Jan Riise Pedersen i kjent positur. Han er jaktekspedisjonens ubestridte ideolog, motivator og sjef.
Her er mine jaktkamerater samlet rundt bålet ei fin kveldsstund hvor gode jakthistorier fortelles på ut - og innpust. Ikke rart at man til stadighet må fukte strupen med godt drikke. Fra venstre sitter Jan Riise Pedersen, som er tidligere omtalt i artikkelen og krever ingen nærmere presentasjon. I midten sitter Stein Nilsen. Han har bakgrunn fra politiet og sørger for at jaktlaget oppfører seg pent og dannet og selvfølgelig etterlever lover og regler. Til høgre sitter Kay Myreng, som er jaktlagets NK og økonom. Dessuten kan vi avsløre at han er en meget begavet lyriker. Hans mest kjente lyriske verk er: “Vakkert - Vakkert - Vakkert”! Dessuten er Kay jaktlagets sterkeste mann og god å ty til ved tunge tak.
Her ser vi John Eira på sitt verksted, hvor han har fått overlevert en flott artikkel om Jostein Helgestad skrevet av Jan Riise Pedersen. Artikkelen er for øvrig publisert i bladet “Fuglehunden”. Jostein omkom dessverre på Sydpolekspedisjonen til Monica Kristensen. Jeg og Jostein var kollega på 80-tallet på Porsangmoen. Jostein var en nær venn og beundrer av John, både som friluftsrådgiver og kontaktperson til lokalbefolkningen.
John er jaktlagets tekniske mirakelmann - ja jeg vil faktisk hevde en Messias! Han tar alle servicer på min ATV også på noen av de andre ATVene. En gang var vi ille ute på tur inn til jaktområdet. Da knakk akslingen på en nyere ATV henger. Hva gjør vi nå? Jo vi ringte John, som selvfølgelig svarte straks på telefonen. Senere hentet han hengeren, fikk tak i nye og forsterkede akslinger i Finland og satte den i skikkelig stand. Senere har hengeren fungert fint. Lista er lang med ting og tang John hjelper oss med. Vi er utrolig heldige som kan støtte oss på denne mirakelmannen.
Her er ATVene pakket og klar for avmarsj etter endt jakt. Heldigvis skjedde det i kontrollerte former i oppholdsvær. Som bildet viser er ATVene veldig tungt lastet og frykten ligger i bakhodet om uhellene står oss bi på retur til bilene. Historien forteller at alt gjekk fint denne gangen.
I “huset med det rare i”, som er nærmere omtalt i en annen artikkel på hjemmesida, fikk jeg festet noen solide kroker i taket. Selv om vi ofte lykkes med å pakke ned teltene i oppholdsvær, vil det alltid oppstå fuktighet i teltduken. Da må teltene henges opp til tørk.
Mye positivt kan sies om “popup-telt”, men har en krevende konstruksjon ved tørking. Etter noe grubling, fungerte denne løsningen fint i “huset med det rare i”.
