Ifjordfjellet - vintertur 2017
Etter å ha vært på vintertur i Stabbursdalen og flere turer i Luostejok, fristet nye landvinninger. Ifjordfjellet brukes som jaktterreng om høsten, og kanskje var det fine forhold også vinterstid? Det måtte prøves, og årets vintertur gikk derfor til Ifjordfjellet.
Parkeringsplassen ved Storelva er et yndet utfartssted for folk både fra øst- og vest Finnmark. Det er derfor en viss usikkerhet med hensyn til parkering. Denne gangen var vi heldig og traff på hyggelige folk med varm kaffe og interesse for å stifte nye bekjentskaper. Tross mye oppakning med telt og utstyr, kom vi oss raskt avgårde og tok første rasten ved Fiskevann i Tana kommune.
Rikelig med snø og bra føre gjorde at milene gikk raskt unna mot leirplassen. Vel fremme var det vante hender og innøvd samarbeid som fikk teltet opp i en fei. Noe nytt må man finne på fra år til år, og i år var det gulv. I en ekstra pakkslede lå det 24 gulvplater, noe som ga stabilitet og bedre utnyttelse av plassen inne i teltet. Ingen kalde og "bløte" kroker, hele gulvet kunne utnyttes. Jeg fikk "kred" for investeringen - noe som skulle komme godt med når vi pakket ut ovnen senere.
Etter å ha satt opp telt og kommet i hus, er en kald øl ikke å forakte.
Å campe på snaufjellet innbyr til en flott og særegen atmosfære. Det fikk vi oppleve i fullt monn allerede første natta.
Naboens leir, med Venorgamme og lagstelt, og isfisketelt som dotelt.
Ser vi har en utfordring med å spenne ut stengene for å få en stram duk. Barduner vil nok rette på det.
Yamaha Viking - ny av året. Fantastiske trekk egenskaper selv under krevende føreforhold!
Første solnedgang var litt av et syn. Leiren badet i sol, fin temperatur og vinden var rolig. Fantastisk skue!
Isfisking har aldri vært min greie. Alt for utålmodig. Denne gang var vi i leir med "profesjonelle" isfiskere - det skjønte jeg raskt. Før vi hadde fått morgenkaffen første dag, startet maskinene opp og gutta kjørte avgårde. Var vi for sein? Ingen hast tenkte vi, og lagde en solid frokost og fikk et par kopper kaffe i kroppen før vi startet ut - som de siste.
Her en pen ørret på 0,7 kg.
Om litt er kaffen klar. En nyutviklet bålrist av restmaterialer vi hadde for hånden ga susen til et fint bål.
Kate smiler tilfreds - en pen ørret på kroken!
Fotografere er hun flink til - her av Polarisen i solnedgang.
Ingen hunder med denne gangen - men rypene var der. Fjellrypene beitet på de få barrabbene like ved leiren. Lyden er kjent og kjær.
Det melder stiv kuling. Ok - teltet må barduneres, og jeg får bruk for et vell av kosteskaft og tau som er med. Muligens litt i meste laget, men alltid greit å være på den sikre siden. Kosteskaft ble testet ut som vinterplugger for første gang - med stort hell. Gjennom hele kvelden og natta blåser det friskt - 12-15 m/s med gode vindrosser. Det blafrer i teltduken og vinden uler idet den skyter fart over teltet. Ingen fare - teltet står fjellstøtt og det er lunt og varmt innadørs.
For uten et solid telt, treng man en skikkelig ovn. Brenneren i den ordinære ovnen ble dessverre skadet under transporten. Den første natta måtte vi derfor nøye oss med enkle varmekår. Neste dag tryllet Rolf Terje frem en nyvinning av en fantom ovn. Den er gassdrevet og montert i en alminiumskasse spesialdesignet av en smarting på Kimek i Kirkenes. Det er sjelden jeg handler på fjellet, men denne gangen slo jeg til på flekken da Rolf Terje tilbød meg ovnen til odel og eie. Den varmet fantastisk og man kunne regulere varmen på en effektiv måte.
Det blåser friskt hele kvelden og natta. Jentene i leiren hadde parkert mot vinden, men tipset ikke om at det var lurt. Sånnt kommenteres selvsagt ikke dagen derpå. Man måker bare...
Bilde forteller det meste - ørret av prima kvalitet og knaillraud i kjøttet! Smakte fortreffelig til frokost også!
Så er det tid for å pakke sammen. Vinden har heldigvis løyet. Det er 1. mai - og absolutt ingen tegn til bløtt føre, overvann eller tining. Ingen grunn til å stresse heller, så mellom pakkeøktene blir det tid til å lyge og skryte.
Føret var fint på hjemturen også. Etter hvert ble himmelen blå og det var egentlig bare å "plystre" og være fornøyd. Mye oppakning? Neida, dette er ekspedisjon, og utprøvning av utstyr. Hadde vi ment at det skulle være enkelt, så hadde vi pakket enkelt.
Scooter, rekkaslede og pakkslede. Etter hverandre. Alt er på plass og det tok ikke mange minuttene å pakke sammen for hjemtur denne gangen heller. Godt å se at planer og forberedelser gir ønskete resultater.
En ting er sikkert - dette var en fin tur!
