Kjæs og Peik fikk has på ”storføggeln” på Oggevatn

 Foruten å stille Kjæs skulle jeg også dømme to partier. Her ble det ingen premieringer, som her skyldtes sky fugl.

Sørlandsheia fremsto i sin flotteste prakt og et vær som snarere minte meg om sensommer vær i august enn senhøst vær i november. På samme partiet som Kjæs stilte Peik til Gunnar Wik. Peik (m Vieksas Vilja – f Kvikneskogens Davil) er tidligere omtalt på denne sida fra sine prestasjoner på høgfjell og lavland. Nå skulle Peik bryne seg på ”storføggeln” for første gang. På lørdag resulterte det i 1. AK med tellende fuglearbeid på Røy og glimrende søk. På søndag ble det tellende fuglearbeid på Orrfugl og 2. AK. Reisen manglet for å få høyeste premie.

Gratulerer Gunnar og Ida! Det skal bli veldig spennende å følge Peik videre. En effektiv viltfinner som er usedvanlig flink til å ta vare på sine sjanser, både på høgfjell, lavland og skog.

Kjæs jaktet veldig systematisk med meget høg intensitet og virket svært konsentrert. I første slipp ble det ingen kontakt med fugl. Etter noen minutter i andre slipp ble Kjæs søkk borte. Både han far og dommer lette og speidet høyt og lavt uten positivt resultat. Så kom forløsende signaler fra partiet om at Kjæs var kommet til syne. Vi hastet oss opp lia det beste bælgen og pumpa evnet og Kjæs kom bort til far med et umisskjennelig blikk – en rapport.

Derfra bars det frem i skogen og Kjæs festet en kort stand. For øvrig i det området hvor vi lette først. Kjæs løste ut, markerte intenst og fant straks foten. Kjæs fulgte foten med høg intensitet, festet innemellom korte stander, løste ut og fortsatte foten. Her var nok ”storingen” på gang og tampen brant. Ganske riktig - der letta Tiuren og vingeslagene lød som rotoren på et helikopter. Jeg skrek – siiitttt!!! – etterfulgt av skudd. Kjæs satt som en prest. Derpå fikk han beskjed om å utrede og ble fryktelig intens i området hvor storingen letta. Det ble lagt ut apport, som Kjæs brakte inn til far.

For denne prestasjonen ble Kjæs belønnet med ærespremie (I AK ÆP) – ypperste premie på skog. I skarp konkurranse med mange glimrende hunder, ble Kjæs også kåret til prøvens beste hund. Rause arrangører sørget for at sekken var full av premier av det ypperste man kunne tenke seg. Kjæs har blitt en effektiv ”storføggel-jeger” med 4 førstepremier hvorpå to med ærespremie.

Familien Røinås sørget for at oppholdet på Oggevatn, tradisjon tro, ble et storslått høsteventyr. Matforråd og oppdekking minte meg om snarere om et storslått bondebryllup i Trøndelag enn en landsens skogsfuglprøve. Kari og co hadde sin vane tro en kjærlig hånd om dette. Birte hadde stålkontroll på partioppsett og organisering. Oddvar tok seg av dommere og kjentmenn på en vennelig og flott måte. Oddvars glimt i øye og treffende kommentarer førte til at gapet støtt gjespet etter luft.

Takk for et eventyrlig opphold på Oggevatn!

7.11.2007