Noen betraktninger i det gamle – og nye året
Julestria er tilbakelagt og man begynner som smått å forberede seg på hverdagen. På terskelen i det nye året er det naturlig å reflektere over hendelser som er tilbakelagt og over utfordringer som ligger fremfor en.
Etter å ha slitt med sykdom i 2008, har jeg heldigvis vært frisk og arbeidsfør i 2009. Etter å ha ledet en krevende omstillingsprosess, var jeg så heldig å få en ny jobb og være med på å bygge opp en helt ny organisasjon siste halvår. Her jobber jeg i et flott team sammen med en glimrende sjef og dyktige kolleger for å tilrettelegge trening for utenlandske avdelinger.
Å kjenne seg frisk i det man våkner om morgenen og samtidig glede seg til å dra på jobb er en utrolig god følelse. Slik har det ikke alltid vært. Det er derfor mitt inderlige ønske om at de siste årene i yrkeslivet kan avsluttes slik.
Mine verv som leder av Norsk Irsksetterklubb (NISK) og som distriktsrepresentant i dommerutvalget for Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) ble avsluttet i fjor. Etter hvert regner jeg med å bli litt varmere i trøya i den nye jobben og således i sum får frigjort mer tid til firbente venner. Ambisjonene på det sportslige plan er nok blitt noe avslipt etter hvert. Imidlertid er trangen til å gå i fjellet med egne hunder fortsatt sterk.
Det ble få starter med egne hunder på jaktprøver i 2009, dessverre uten suksess. Her var verken far eller hunder gode nok. Her må nok tid og systematikk på trening endres for å få ønsket resultater. Davil og Kjæs begynner å trekke på årene og Brenna er derfor den som stilles på jaktprøver. Kjæs skal fortsatt få noen sjanser på skogen.
Planer om valpekull er fortsatt noe løs i strukturen. Sett i lys av at min mor og faste valpekull-oppasser blir 90 år dette år, burde nok de planene få en snarlig fastere struktur. Hun er fortsatt en usedvanlig ungdommelig gammel dame, men i en slik alder er det lite klokt å planlegge ting på for lang planhorisont.
Årets generalforsamling i NISK er den første generalforsamlingen jeg ikke deltar på mange år. Det er mitt inderlige ønske om at fokuset her rettes mot utviklingen av våre røde samt røde-hvite raser og således evner å legge personlige særinteresser til side. Jeg ønsker derfor delegatene lykke til med dette viktige arbeidet.
Jeg ønsker hundevenner et riktig godt nytt år! En spesiell tanke går imidlertid til mine gode venner Olav og Bodil Bratberg i Beitstad. Jeg kjenner til at Bodil lenge har slitt med en lei sykdom. På nyåret skal Bodil gjennom en krevende behandlingsprosess, som vi alle inderlig håper gir et positivt resultat. God bedring Bodil!
3.1.2010
