Noen tilbakeblikk i 2008
Mens storm og regn herjer ute i mørketida, innbyr julefreden til noen refleksjoner over året som har passert. Det første som slår en i hu er at man trolig har spilt sine beste kamper i satt alder. En påminnelse om det fikk jeg ut på vårparten ved å bli innlagt på Universitetssykehuset i Tromsø for et hjerneinfarkt.
Det førte til en sykmelding frem til august, som må sies å være en ny erfaring siden jeg knapt har hatt et sykefravær i min 34-årige yrkeskarriere. Heldigvis har veien tilbake til arbeidslivet gått rimelig greit av flere grunner. Det fysiske grunnlaget fra mange fjellturer med firbente venner er nok trolig hovedgrunnen til at man er rimelig frisk og rask igjen.
Ellers vil nok mange finnmarkinger huske 2008 som et veldig dårlig rypeår. Jeg kan ikke huske at det noen gang tidligere er blitt innført fangstbegrensninger på 2 liryper eller 3 fjellryper. Spekulasjonene til årsakene har vært mange. Personlig tror jeg at mye nedbør og kulde på forsommeren samt lite smågnagere har vært de mest tungtveiende faktorene som har innvirket på denne situasjonen. For min egen del vil vinterens kommende fjellturer kun skje uten våpen i håp om at rypebestanden kan reise seg igjen.
Selv om det ble få starter på fuglehundprøver, var det noen prestasjoner som gledet spesielt. Disse er for øvrig nærmere omtalt i egne nyhetssnutter på hjemmesida. Brenna (m Vieksas Vilja – f Kvikneskogens Davil) har vist meget positive takter på jakt og trening. Et hopetall av hennes søsken kan dessuten vise til glimrende resultater på fuglehundprøver. Derfor var det veldig gledelig og forløsende at hun presterte 1. AK i vinter. Dessverre ble det miss på apporten etter et flott fuglearbeid under høstens første VK-start. Denne fadesen må nok tilskrives for dårlig apportdressur.
Siden Kjæs (m Vieksas Føyka – f DK JCH Pav) ble Norsk Jaktchampion i 2007, er det Brenna som prioriteres på fuglehundprøver. Derfor var det veldig moro at Kjæs presterte 1. AK under NM-skog på Oggevatn med et flott fuglearbeid på en løpende Orrhane. Selv om det ikke ble noen premie i finalen, var det veldig moro å nå målet om finaleplass.
På den organisatoriske siden hadde Norsk Irsksetterklubb ansvaret for å arrangere NM-skog og NM-høgfjell. Her synes jeg at både ”Sørlandsavdelingen” og hovedstyret skal være meget tilfreds med gjennomføringene. 15. februar neste år settes punktum for mitt 3-årige verv som leder for NISK. Fokuset nå er å forberede Generalforsamlingen på best mulig måte slik at ”Irsksetter-Norge” kan meisle ut noen skritt videre for å utvikle klubb og rase.
Når det organisatoriske engasjement nå tones ned, håper jeg at lysten til å drive med litt hundeavl etter hvert vinner frem. De senere årene er det kun hannhundene Davil og Kjæs som i veldig begrenset grad har bidratt i så måte. Letingen etter interessante hannhunder til Brenna er som smått i emning.
Til slutt vil jeg ønske utenlandske – og norske hundevenner, dommerkolleger, medlemmer og tillitsvalgte i Norsk Irsksetterklubb ei fortsatt god jul og et godt nytt år!
30.12.2008
